Tannlegeskrekk etter overgrep
Tannlegeskrekk er omtrent fire ganger vanligere blant overgrepsutsatte enn i befolkningen ellers. Halvparten ser ikke selv sammenhengen. Det finnes et offentlig tilbud, TOO, som gir angstbehandling gjennom fylkeskommunen. Hos meg er første time satt av til å snakke, og du bestemmer alt som skjer.
Du er ikke alene om dette
Jeg får med jevne mellomrom henvendelser fra folk som har vært utsatt for overgrep, og som lurer på om det i det hele tatt finnes en tannlege for dem.
Mange føler seg alene med det. De har forsøkt å si fra og ikke blitt tatt på alvor, og når ingen forstår, er det lett å tro at ingen andre har det slik.
Det stemmer ikke. En norsk undersøkelse av 99 kvinner som hadde vært utsatt for overgrep, fant at tannlegeskrekk var fire ganger så vanlig i den gruppen som i befolkningen ellers.
Hvorfor akkurat tannlegestolen
Fordi den treffer flere ting på én gang.
Du ligger bakoverlent. Noen står over deg. Du kan ikke snakke. Noen arbeider inne i munnen din, som er et privat område av kroppen. Du har gitt fra deg kontrollen over når det stopper.
Reaksjonene er individuelle. Noen besvimer. Noen kjemper imot. Noen vil bare behandles i full narkose, mens for andre er det helt utenkelig å gi fra seg kontrollen på den måten.
Bare rundt halvparten kobler selv skrekken til overgrepene. Sammenhengen er tydelig i tallene, men den er ikke alltid tydelig innenfra.
Det offentlige tilbudet: TOO
TOO står for tilrettelagt tannhelsetilbud, og er et offentlig tilbud til tortur- og overgrepsutsatte og til folk med odontofobi.
Det er først og fremst angstbehandling. Målet er å mestre selve behandlingssituasjonen, slik at det blir lettere neste gang også. Det drives gjennom fylkeskommunen, i team med både tannhelsepersonell og psykologfaglig kompetanse.
Er det aktuelt for deg, skal du vite at det finnes. Det er mer enn jeg kan tilby som privat allmenntannlege, og jeg sier fra hvis jeg mener det er dit du bør.
Slik jobber jeg
Første time bruker vi til å bli kjent, mens du sitter oppreist i vanlige klær. Noen ganger blir det ikke mer enn en prat den dagen, og det er greit.
Du har siste ord om hva som skal gjøres og hvordan. Løfter du hånden, stopper jeg. Vil du opp av stolen, går du opp av stolen. Du kan ta med deg hvem du vil, og de kan sitte i rommet hele tiden.
Et poeng jeg holder på: det er du som åpner munnen, ikke jeg som åpner den. Det høres ut som en liten ting, men for mange er det den viktigste.
Du trenger ikke fortelle meg hvorfor
Du kan si at du har tannlegeskrekk og la det bli med det. Du kan si hva som utløser det uten å si hvor det kommer fra. Du kan fortelle alt.
Alle tre er greit. Jeg trenger bare å vite hva jeg skal unngå.