Det meste Inger trodde om nye tenner, var feil
Inger var over seksti og hadde slått seg til ro med at tennene blir gule med alderen, slik håret blir grått. Hun fikk bygget opp de sju fortennene i overkjeven i porselen. Hun var forberedt på at det skulle gjøre vondt og ta lang tid. Det gjorde det ikke, og syreskadene gjorde at Helfo dekket deler av regningen.
«Det er like naturlig som at håret blir grått»
Inger hadde passert seksti da hun begynte å tenke på tennene sine for alvor. De hadde blitt gradvis gulere gjennom årene, og hun iste i dem.
Hun hadde slått seg til ro med det. Tennene blir gule med alderen, omtrent som håret blir grått, og å gjøre noe med det virket forfengelig.
– Alle som kjenner meg, vet at jeg i utgangspunktet ikke er en veldig forfengelig person, sier hun.
Det var ett bilde hun tenkte på. Et fotografi av henne selv sammen med barnebarna.
– Det første jeg tenkte da jeg så bildet, var at tennene mine var utrolig misfargede og ikke noe særlig fine.
Men det var ikke noe hun hadde planer om å gjøre noe med.
Det som fikk henne til å snu
Inger hadde vært skeptisk til kosmetiske inngrep generelt.
Så fikk hun, i forbindelse med en operasjon som måtte gjøres uansett, fjernet en ufarlig hudfold hun hadde hatt siden hun fikk barn. Etterpå kjente hun hvor godt det var å være kvitt den, og hvor mye mer den hadde plaget henne enn hun hadde vært klar over.
– Jeg lovet meg selv at jeg aldri mer skulle fnyse av dem som velger å fikse litt på det de har.
Hva som faktisk hadde skjedd med tennene
Dette er den delen jeg kan si noe om.
Syre og sukker tærer på emaljen over tiår. Når emaljen blir tynnere, slipper fargestoffene fra te, kaffe og rødvin inn i det porøse tannbenet under, og der setter de seg. Derfor blir tennene gulere, og derfor hjelper det lite å pusse hardere.
Samtidig blir tennene svakere. Hos Inger var kanten på fortennene slitt ned og flere steder skadet. Før eller siden måtte noe gjøres med dem uansett.
Bekymringene før
Inger brukte lang tid på å bestemme seg, og i den tiden rakk hun å bekymre seg for det meste.
Gjør det vondt? Tar det lang tid? Hvor mange besøk? Hvor mange forskjellige folk skal inn i munnen min?
I ettertid mener hun det meste av det var bortkastet energi. Men det var reelt nok mens det sto på, og det er grunnen til at jeg tar den samtalen først, før noe annet.
Slik gikk det
Etter første besøk visste hun hvor lang tid det ville ta, hva hun kunne forvente, og hva det ville koste.
Tre uker senere hadde hun en mockup i munnen: en modell av de nye tennene, satt oppå hennes egne. Den gikk hun med i noen uker mens tanntekniker laget de ferdige. Det er den samme jobben jeg i dag gjør med Digital Smile Design, bare digitalt scannet.
Poenget med den er at du får kjenne etter. Er det noe som ikke stemmer, endrer vi det før noe er gjort. Hos Inger måtte ingenting justeres.
Hun hadde også en halvtime hos tannteknikeren, inkludert i prisen, der de fant fargen sammen.
– Det var viktig å finne riktig farge, for det skulle jo ikke bli så hvitt at det så unaturlig ut.
Selve dagen tok tre timer. Hun var forberedt på at det skulle gjøre vondt.
– Men det gjorde faktisk ikke vondt i det hele tatt.
Om prisen
Det var den andre store bekymringen.
Det koster å bygge opp en front i porselen. Det er mye arbeid, og det er en tanntekniker involvert. Inger tok sju tenner i overkjeven, altså det meste av det som synes når hun smiler.
Hun begynte å regne på hva hun allerede brukte på å ta seg godt ut. Klær, frisør, farge i håret, kremer, treningssenter. Det ble fort noen tusen i måneden.
– Egentlig er det utrolig hvor mye vi er villige til å bruke på å holde alderen litt i sjakk.
Hun hadde sett en antirynkekrem på Gardermoen til 6 000 kroner for en liten krukke.
– Virker det, lurer jeg på? Hun som kjøpte den, burde i stedet ha kjøpt seg nye tenner. Det hjelper lite å være rynkefri om ikke tennene er i orden.
To ting til er verdt å vite: du må ikke ta alt på én gang, og syreskader utløser ofte støtte fra Helfo. Begge deler gjaldt Inger, og det siste ga en velkommen rabatt.
Bildet med barnebarna
– Nå som jeg har fått det fikset, innser jeg at jeg nok har holdt litt tilbake en stund, og ikke smilt med hele munnen.
Hun har fortalt barnebarna at de skal ta bildet om igjen.
Inger er en ekte person, og historien er hennes. Hun ville gjerne fortelle den, men vil helst huskes for andre ting enn tennene sine, så navnet er endret.