Overgrepsutsatte skal ikke være alene med tannlegeskrekken

Tannlegeskrekk

Vi får, med jevne mellomrom, henvendelser fra overgrepsutsatte som sliter med tannlegeskrekk og lurer på om det finnes hjelp for dem.

Mange av dem føler seg alene med tannlegeskrekken. Det er som om de ikke blir tatt alvorlig. Og når man ikke blir forstått, er det er lett å tro at ingen andre kan ha det slik. Men det er ikke hele sannheten.

Selv om ingen kan forstå nøyaktig hva du føler, er du ikke alene, for tannlegeskrekk er svært utbredt blant dem som har vært utsatt for overgrep.

Vanlig problem – individuelle reaksjoner

En norsk undersøkelse av 99 kvinner som hadde vært utsatt for overgrep, viste at tannlegeskrekk var fire ganger vanligere i gruppen enn blant befolkningen for øvrig.

Når de legger seg i tannlegestolen, er det kort vei til flashback, dissosiasjon og angstanfall. Assosiasjonene og følelsen av å miste kontroll, samt følelsen av at noen invaderer et privat område av kroppen, er overveldende.

Reaksjonene er imidlertid svært individuelle. Noen kan besvime, andre kjemper i mot. Noen vil bare la seg behandle i full narkose, for andre er det utenkelig å gi fra seg kontrollen på den måten.

Det er imidlertid ikke mer enn omtrent halvparten som forbinder skrekken med overgrepene, så selv om sammenhengen er tydelig, ser ikke alle den selv.

Noen tannleger gjør vondt verre

For å gjøre vondt verre, er det ikke alle tannleger som er forberedt på dette.

Mange overgrepsutsatte rapporterer om at de ikke blir tatt på alvor når de forteller tannlegen om overgrepene og hvordan de opplever tannbehandlingen.

Det er neppe fordi tannlegene ikke bryr seg, men fordi de ikke forstår situasjonen godt nok. Det er rett og slett ikke alle tannleger som kaller seg spesialist på tannlegeskrekk som er flinke nok.

Pasienten skal ha kontrollen

Det eneste riktige er at tannlegen tar seg god tid til å lytte til deg på forhånd, og gjør sitt beste for å forstå situasjonen før det blir snakk om noen undersøkelse eller behandling.

Hos Søyland er første time alltid satt av til først og fremst å bli kjent, og avdekke ønsker og behov.

Du som pasient må også ha kontroll og trygghet gjennom det hele: Ikke bare må du ha siste ordet på hva som skal gjøres, og hvordan. Det er også et poeng at selve behandlingen ikke føles voldsom og tvunget – det er pasienten som skal åpne munnen, ikke tannlegen – men kontrollert og frivillig, trygg og smidig.

Etter en skikkelig god opplevelse, der du har følt deg ivaretatt og trygg, er det også ofte lettere å komme tilbake neste gang.